Gårsdagen- en stor dag.

Igår red eg på hesten min, uten sal, og for første gang siden sist forsøk, så galopperte vi.

Vi var kjempeflinke og det gikk ganske bra!

Bildebevis- eg rir hesten min!

Hildetreningen i helgen har vært meget givendes, og min hest er, tross i at han prøvde å kaste meg 10 ganger på lørdagen, en fantastisk hest. Ikkje bare good looking, men smart og! Kan det bli bedre liksom?

Tror bukkene på lørdagen kom pga frykt for at salen kanskje skulle kunne gjøre ondt, så eg bærer ikkje nag.

En venn av mamma var med mamma opp idag og tok bildene, så det må vi jo takke for!

Min fine hest og meg!

Dette var for ca en mnd siden da vi red for Hilde Simensen. Til helgen kommer hun igjen, og vi gledegruer oss masse. Det går sikkert bra. Kah pleier å passe på meg. Pappa har tatt bildet.

Ut på tur, aldri sur. Og ta gjerne med et bosspann...

Min fine fine hest og meg var godt fornøyd med vår innsats på banen idag, der vi trente litt i kapsunen med det vi pleier å gjøre og etterpå satt eg opp og vi hadde litt skritt-trav overganger. Så vi belønnet oss sjøl med en liten tur og der står det. Bosspannet. Det bare liksom ventet på å bli trillet og der var meg og Kah. Klar til dyst. Et tomt bosspann det bråker ganske mye på en humpete grusvei, men Kah tok det med den største ro i hele universet og han kunne jo blitt en bosspanns-triller om han ville.
Vi liker litt utfordringer i hverdagen, og eg har en teori om at hver dag bør ikkje alltid være den forige lik, det er viktig å utfordre seg sjøl og å våge nye ting, selvfølgelig innen en rimelig grense. Vårt neste prosjekt er så smått å begynne å lukte på bilveien, sånn at vi kan gå på tur litt andre steder enn bare opp denne kjipe bakken vår (eg vet nemlig ingenting om Kah er trafikksikker eller ikkje...så vi tar det helt i fra begynnelsen av!).
Så då oppfordrer eg alle til å komme med tips og råd om kossn vi skal gå fram med dette bilvei-prosjektet vårt! :)

Lykke til på oss!

Finn en feil.

Natt til søndag hadde det vært en hest løs, kost seg med litt mat og lekt seg med å rote litt på stallgangen i privatstallen. Eg skylder på Kah først av alle. Ka sier det om meg?

Den skyldige var en glupsk fjording ved navn Rambo fra skolestallen;)

Igår fikk Kah kiropraktor

Det var vellykket på mange måter, han virket som han trivdes betraktelig mye mer i sin kropp etterpå og idag når eg red gjorde han fine fremskritt som bare kunne komme om alt sto rett til i fysikken. For eksempel har han tidligere gruet seg for å sette fram venstre framfot først i öppnan- uansett bøyning/tverning eller høyre/venstre hånd. Idag satte han villig frem venstre fot først, og det må vel være et bra tegn.
Desverre ble han, følsom som stakkaren er, ganske nervøs av disse "hammerene" som kiropraktoren hamret løs på han med...og etterpå når eg sku kjenne over han så var jo det bare dødsskummelt. Fikk litt følelsen av at det vi har jobbet mot i forhold til at han skal stole på meg og alt det der bare raste sammen. Jella kjipt. Men heldigvis var alt tilbake til normalen idag:)
Nå er det eneste som mangler bare en sal altså;) så kan vi fortsette videre i vårt arbeid mot perfeksjonismen! Haha!

Kah er superbra

Han er så flink å vise om noe er bra eller dårlig, og det er bare opp til meg å forstå ka han egentlig mener. Idag har vi med hjelp fra AC løst et nytt mysterium, og eg vet korfor vi har hatt så syke problemer med denne öppnan. En eller annen muskelknute eller strekning eller et eller annet i hans venstre skulder er problemet, så no blir det litt lettere å jobbe ut fra det.

Håper aldri i verden han slutter å gi beskjed om det er noe.

Han mår bra, min häst :)

Han står ute i stort sett hele dagen og leker med vennene sine. Her er Kah sammen med en alldeles ny kompis, nemli Rappen. Han er nesten like søt som Kah.

Utenom å stå på pynt i luftegården så leker vi ganske ofte med kapsunen, våra "öppner" suger verkligen, men vi trener iallfall videre. Eller så tømmekjører vi, og det er supergøy, og når det er fint vær- noe vi har vært heldig å ha kjempelenge, så rir vi på tur så ofte vi kan:)

No ønsker vi oss bare litt fler å ri på tur med, for eg tror rett og slett Kah syns eg er meget lite underholdenes på vei opp disse bakkene våre...

Han var en adelig caballero

og hadde beskjeftiget seg med hester hele sitt liv.

Man sa om han at han ikke bare var et meget verdig og beskjedent menneske - enhver som så ham ri, var begeistret for synet og dypt imponert over hans ridekunst.

Da han til slutt, i en alder av 96 år, lå på sitt dødsleie, sendte han bud etter sin nevø,så han kunne ta avskjed med ham.
Da det var skjedd, og nevøen ville vende seg om for å forlate værelset, så han for første gang tårer i den gamles øyne.
Han grep igjen den unge mannens hånd, og sa stille:
"Det er nå trist, at jeg skal dø nettopp nå".

"Hvorfor?" spurte nevøen og strøk den gamle vennlig over hånden.
"Det kommer en tid for ethvert menneske- og ditt liv har vært langt og lykkelig og rikt!"

"Ja", sa den gamle,"det har du rett i. Men først for cirka en uke siden gikk det for alvor opp for meg,hva det vil si virkelig å ri en hest".

En stor oppgave foran oss!

Idag var mamma her. Hun snakket med Kah. Eg tror på sånt. Og mamma er flink.
Han sa at han hadde valgt meg. Tenk det. Det er liksom ganske stort. Og ikkje nok med det. Han hadde valgt meg sånn at eg kunne utvikle mine egne "snakke-med-dyr"-talenter (ikkje at det akkurat er på "talent"-nivå enda, men..). Ganske stort det og. Også la han til at han ble misfornøyd om eg ikkje satt igang å trene, for det va jo tross alt derfor han va komt til meg. Då kom panikkangst og prestasjonspanikk og alt ant du kan nevne med panikk og angst og alt sånt.
Det er vel bare å sette igang og trene då, tenker eg.

Bilde er fra søndag når vi hadde trent på den nye store fine utebanen vår i strålendes sol:)

Vi venter til salen kommer...

...med galopp. Gjorde et tappert forsøk på å fatte galopp idag og responsen ble et kviiin og litt kasting på hodet...eg ble sittende, i viten om at det er nok klokere å ta galopp når vi har blitt litt mer samspilt og i balanse. Galopperte han litt i line etterpå, han har litt vanskelig for høyre-galoppen, så skal se litt nærmere på det!

Er jo blitt helt mamma eg...

Inatt var min første natt fra hesten min. Eg sov jo hos mamma og ikkje i hytten rett ved siden av stallen. Eg våknet av marerittet om at eg ikkje kunne finne en sal som passet for han hadde INGEN muskler i ryggen. Æsj. Når eg kom hjem i dagtidlig så stod han i boksen sin med alle musklene sine der de skal vær iallefall. Phu.

Vi gikk en tur sammen opp første bakken og inn i skauen på en sti og vi ble våt og skitten på beina. Men det gikk bra. Etter middagsmat kom han ut i paddock og no står han å spiser litt mat, snart skal vi ut å tømmekjøre:)Skal se om eg finner noen snille jenter som ikkje har noe å gjøre...;)

Stikkord- Helvetesbakker

De siste dagene har eg vært ute med Kah to ganger om dagen. Dels fordi han er en hest som kjeder seg veldig lett, dels fordi han ikkje har fullt utslipp og dels fordi eg ikkje har sal. Den siste faktoren gjør det særdeles vanskelig for meg å orke å ri spesielt lenge om gangen...
Vi har ridd mer i kapsun på bane og jobbet med stilling/bøying og overganger, Inger Elise har vært her og hjulpet meg og då har vi jobbet i kapsun fra bakken med det samme pluss litt lette versader, og igår tømmekjørte eg. Og det tror eg nesten helt sikkert han har gjort før! Han var superflink! Utenom dette har han vært på tur hver dag, minst opp den første av bakkene våre (vi har mange av de!). Tror han begynner å bli litt trøtt av disse bakkene, idag når vi var på tur så tok han en liten avstikkervei på en sti på egen fri vilje, mon tro om disse bakkene er lite inspirerende..?

Nytt kallenavn

Kashmir som eg kalte for K blir no kalt Kah. Grunnen til dette er at Kashmir er ALTFORLANGTÅSKRVE, og at Kristine var redd folk skulle bli helt forvirret siden eg kaller hun og K, og då kom hun på at han kunne kalles Kah. Det er foruten å vær hans nye kallenavn også navnet på slangen i jungelboken! :)

Nyter dagene

Det er jo ikkje ant å gjøre når solen endelig kommer frem- og holder seg fremme mer enn to dager i strekk! Idag fikk K komme ut på tur opp (helvetes)bakkene på morgenen, og resten av dagen sto han ute å slikket sol:) Etter rideskolen og fôring tok vi oss en tur ned på utebanen og lekte i kapsun, og jobbet lett med stilling/bøying og overganger (skritt-holdt-skritt vel og merke, i og med at eg ikkje har sal og må trene opp balanse før eg kan trave:P) Det gikk ganske fint faktisk.

Det har faktisk ikkje regnet idag!

Dette utnyttet vi etter alle kunstens regler- ut så tidlig som mulig (les- så fort M hadde klart å ææændelig dra seg ut av sengen)i paddock, lang barbakktur opp bakkene, også skyntet vi oss ut igjen i paddock så fort middagen var ferdigspist:)

K er følsom og oppmerksom, og viser heldigvis ikkje så stort ubehag av at eg rir barbakk. Eg satt å gjor balanseøvelser for meg sjøl, og han bare tuslet avgårde. Vi koste oss!

P.S. Han bet meg faktisk idag!! Det virket ikkje ondsinnet, men han kommer nok til å forstå etterhvert at det kanskje ikkje passer seg å tygge på alt og alle ettersom det passer en..!

Kashmir

Min hest er en hest med to farger. Rød og hvit. Han har ett mørkt og ett blått øye. Han er pinto av rase, og 10 år ung. Ryktet sier at han fra begynnelsen av ble avlet frem for å bli en topp sprangponni, og skulle selges dyrt fra danmark til USA. Men så ble han jo akkurat litt for stor. Og havnet her i lysefjorden isteden. Han var rideskolehest her en god stund, fram til Ane kjøpte han. Han hadde det superduper bra hos Ane, men så kom Ane på at hun skulle flytte. Og Kashmir var til salgs. Og Mariell ville ha en hest som ikkje var for stor. Så det passet jo ganske bra.
Sportslig kan man nok si at Kashmir henger litt etter, men det gjør ikkje så mye. Det er ingenting å si på arbeidslysten, og eg vil holde så mange dører som mulig åpen i forhold til ka vi skal lære oss.


Det er littegrann skummelt å plutselig ha fullt og eget ansvar for et helt liv som avhenger av deg. Men eg tror nok det skal gå bra.

Tannlege

Idag har tannlege Geir Haugerud vært her. Han fikk ta seg en titt inni munnen til K, der var det ganske fint med noen små unntak av noen spisser. De ble raspet ned, og neste sjekk igjen er om ca 6mnd. K oppførte seg eksemplarisk (det sier eg faktisk ikkje bare fordi han er min hest;)...).

Fra og med idag...

Fra idag og fremover så er Mariell ikkje lenger bare Mariell, men Mariell og Kashmir. Kashmir er ikkje lenger bare Kashmir, men Kashmir og Mariell.

Ganske fint. Håper det varer lenger enn eg kan forestille meg.