og hadde beskjeftiget seg med hester hele sitt liv.
Man sa om han at han ikke bare var et meget verdig og beskjedent menneske - enhver som så ham ri, var begeistret for synet og dypt imponert over hans ridekunst.
Da han til slutt, i en alder av 96 år, lå på sitt dødsleie, sendte han bud etter sin nevø,så han kunne ta avskjed med ham.
Da det var skjedd, og nevøen ville vende seg om for å forlate værelset, så han for første gang tårer i den gamles øyne.
Han grep igjen den unge mannens hånd, og sa stille:
"Det er nå trist, at jeg skal dø nettopp nå".
"Hvorfor?" spurte nevøen og strøk den gamle vennlig over hånden.
"Det kommer en tid for ethvert menneske- og ditt liv har vært langt og lykkelig og rikt!"
"Ja", sa den gamle,"det har du rett i. Men først for cirka en uke siden gikk det for alvor opp for meg,hva det vil si virkelig å ri en hest".
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar