Ut på tur, aldri sur. Og ta gjerne med et bosspann...

Min fine fine hest og meg var godt fornøyd med vår innsats på banen idag, der vi trente litt i kapsunen med det vi pleier å gjøre og etterpå satt eg opp og vi hadde litt skritt-trav overganger. Så vi belønnet oss sjøl med en liten tur og der står det. Bosspannet. Det bare liksom ventet på å bli trillet og der var meg og Kah. Klar til dyst. Et tomt bosspann det bråker ganske mye på en humpete grusvei, men Kah tok det med den største ro i hele universet og han kunne jo blitt en bosspanns-triller om han ville.
Vi liker litt utfordringer i hverdagen, og eg har en teori om at hver dag bør ikkje alltid være den forige lik, det er viktig å utfordre seg sjøl og å våge nye ting, selvfølgelig innen en rimelig grense. Vårt neste prosjekt er så smått å begynne å lukte på bilveien, sånn at vi kan gå på tur litt andre steder enn bare opp denne kjipe bakken vår (eg vet nemlig ingenting om Kah er trafikksikker eller ikkje...så vi tar det helt i fra begynnelsen av!).
Så då oppfordrer eg alle til å komme med tips og råd om kossn vi skal gå fram med dette bilvei-prosjektet vårt! :)

Lykke til på oss!

Finn en feil.

Natt til søndag hadde det vært en hest løs, kost seg med litt mat og lekt seg med å rote litt på stallgangen i privatstallen. Eg skylder på Kah først av alle. Ka sier det om meg?

Den skyldige var en glupsk fjording ved navn Rambo fra skolestallen;)

Igår fikk Kah kiropraktor

Det var vellykket på mange måter, han virket som han trivdes betraktelig mye mer i sin kropp etterpå og idag når eg red gjorde han fine fremskritt som bare kunne komme om alt sto rett til i fysikken. For eksempel har han tidligere gruet seg for å sette fram venstre framfot først i öppnan- uansett bøyning/tverning eller høyre/venstre hånd. Idag satte han villig frem venstre fot først, og det må vel være et bra tegn.
Desverre ble han, følsom som stakkaren er, ganske nervøs av disse "hammerene" som kiropraktoren hamret løs på han med...og etterpå når eg sku kjenne over han så var jo det bare dødsskummelt. Fikk litt følelsen av at det vi har jobbet mot i forhold til at han skal stole på meg og alt det der bare raste sammen. Jella kjipt. Men heldigvis var alt tilbake til normalen idag:)
Nå er det eneste som mangler bare en sal altså;) så kan vi fortsette videre i vårt arbeid mot perfeksjonismen! Haha!

Kah er superbra

Han er så flink å vise om noe er bra eller dårlig, og det er bare opp til meg å forstå ka han egentlig mener. Idag har vi med hjelp fra AC løst et nytt mysterium, og eg vet korfor vi har hatt så syke problemer med denne öppnan. En eller annen muskelknute eller strekning eller et eller annet i hans venstre skulder er problemet, så no blir det litt lettere å jobbe ut fra det.

Håper aldri i verden han slutter å gi beskjed om det er noe.

Han mår bra, min häst :)

Han står ute i stort sett hele dagen og leker med vennene sine. Her er Kah sammen med en alldeles ny kompis, nemli Rappen. Han er nesten like søt som Kah.

Utenom å stå på pynt i luftegården så leker vi ganske ofte med kapsunen, våra "öppner" suger verkligen, men vi trener iallfall videre. Eller så tømmekjører vi, og det er supergøy, og når det er fint vær- noe vi har vært heldig å ha kjempelenge, så rir vi på tur så ofte vi kan:)

No ønsker vi oss bare litt fler å ri på tur med, for eg tror rett og slett Kah syns eg er meget lite underholdenes på vei opp disse bakkene våre...

Han var en adelig caballero

og hadde beskjeftiget seg med hester hele sitt liv.

Man sa om han at han ikke bare var et meget verdig og beskjedent menneske - enhver som så ham ri, var begeistret for synet og dypt imponert over hans ridekunst.

Da han til slutt, i en alder av 96 år, lå på sitt dødsleie, sendte han bud etter sin nevø,så han kunne ta avskjed med ham.
Da det var skjedd, og nevøen ville vende seg om for å forlate værelset, så han for første gang tårer i den gamles øyne.
Han grep igjen den unge mannens hånd, og sa stille:
"Det er nå trist, at jeg skal dø nettopp nå".

"Hvorfor?" spurte nevøen og strøk den gamle vennlig over hånden.
"Det kommer en tid for ethvert menneske- og ditt liv har vært langt og lykkelig og rikt!"

"Ja", sa den gamle,"det har du rett i. Men først for cirka en uke siden gikk det for alvor opp for meg,hva det vil si virkelig å ri en hest".