Det var vellykket på mange måter, han virket som han trivdes betraktelig mye mer i sin kropp etterpå og idag når eg red gjorde han fine fremskritt som bare kunne komme om alt sto rett til i fysikken. For eksempel har han tidligere gruet seg for å sette fram venstre framfot først i öppnan- uansett bøyning/tverning eller høyre/venstre hånd. Idag satte han villig frem venstre fot først, og det må vel være et bra tegn.
Desverre ble han, følsom som stakkaren er, ganske nervøs av disse "hammerene" som kiropraktoren hamret løs på han med...og etterpå når eg sku kjenne over han så var jo det bare dødsskummelt. Fikk litt følelsen av at det vi har jobbet mot i forhold til at han skal stole på meg og alt det der bare raste sammen. Jella kjipt. Men heldigvis var alt tilbake til normalen idag:)
Nå er det eneste som mangler bare en sal altså;) så kan vi fortsette videre i vårt arbeid mot perfeksjonismen! Haha!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar