Idag var mamma her. Hun snakket med Kah. Eg tror på sånt. Og mamma er flink.Han sa at han hadde valgt meg. Tenk det. Det er liksom ganske stort. Og ikkje nok med det. Han hadde valgt meg sånn at eg kunne utvikle mine egne "snakke-med-dyr"-talenter (ikkje at det akkurat er på "talent"-nivå enda, men..). Ganske stort det og. Også la han til at han ble misfornøyd om eg ikkje satt igang å trene, for det va jo tross alt derfor han va komt til meg. Då kom panikkangst og prestasjonspanikk og alt ant du kan nevne med panikk og angst og alt sånt.
Det er vel bare å sette igang og trene då, tenker eg.
Bilde er fra søndag når vi hadde trent på den nye store fine utebanen vår i strålendes sol:)
Som gjorda för varann! :)
SvarSlettGud så spennende då! Trur i grunn på sånt sjøl. Dette blir nok bra :)
SvarSlettvibeke, du må invitere meg til bloggen din:) kjekt at du kiker innom!:)
SvarSlett