Hilde-trening

Helgen som var hadde vi Hilde Simensen på besøk igjen. Denne helgen red jeg både lørdag og søndag.
I en periode nå har jeg bare ridd en dag grunnet skral økonomi, men unnet oss begge dager denne treningen.

Og det var jammen bra, for på lørdagen gikk det giga-normisk dårlig. Falt inn i alle vendinger og ellers meget ubalansert, stod ikke fremme til hånden, kastet som en jeg-vet-ikke-hva på hodet, og midt i en sjenkelvikning var jeg bare nødt å bryte alt og gi meg. Såklart ligger det helt sikkert en stor del i ridningen, men, og et ganske stort men, det er at SALEN er et evig tilbakevendene problem.

Dag to hadde vi en noe (evt. EKSTREMT) jalla padding på salen for å løfte den fremme og minske trykket på skuldrene. Og fytti rakkeren så fin han var å ri på da :) Så da ordnet vi litt i tullet fra gårsdagen også trente vi litt bakdelsvendinger etter det, og etter det igjen terpet vi litt på galopp- rett hest og ikke-løpe-så-inn-i-granskauen-fort. Det gikk finfint :)

Vi koser oss på trening, neste trening er med Christine 1juli.

Programtrening

Søndag 12.06.2011 hadde vi programtrening i lysefjorden, med dommer og alt. Meg og Kah red gjennom LB:0. Vi var flink. Nå skal vi trene litt til slik at vi blir enda flinkere. DA kan vi være med på stevne :)

Sprangstevne, sa du?

Idag har vi vært med på klubbstevne i sprang. Vel, 60cm, men likevel ;) Min lille hest overhopper veldig, men med litt trening kommer det seg sikkert.

Det var en clear round klasse, og det var jammen bra, for første gang på første hinder var det bom stopp, første gang på andre hinder var det bom stopp og første gang på tredje hinder var det bom stopp...

På andre forsøk hadde han:

1. Fått se litt på hinderene
2. Fått litt mer hjelp fra hun der pysen oppå ryggen
   
   ... Og da gikk det også veldig mye bedre- vi kom igjenom hele banen uten feil, så nå henger det en søt gul deltager-sløyfe på døren til Kah :)

Kryssnesereimen var på av den eneste anledning at den var brun, som resten av det hodelaget altså. Mitt hodelag med en litt snillere reim er svart, fysj og fy til brun sal, liksom.

Før dette stevne var jeg utrolig nervøs- ikke for å være med og ikke for å hoppe, men for farten gjennom svingene. På trening noen dager før hadde vi holdt på å falle, så dette bekymret meg litt. Men idag var han overraskende rolig.

Jeg koste meg sinnsykt mye ute på banen, smiler fra øre til øre på alle bildene. Min hest ELSKER virkelig å hoppe, og jeg tror det er derfor det blir så gøy.

Stevneforberedelser

De to siste dagene har jeg gjort to ting som skal sette fart på stevne-lysten hos meg. Det ene er at jeg har sendt Kah sitt pass til godkjenning hos NRYF slik at vi kan være med på annet enn klubbstevner.
Det andre er at jeg har sendt min nye sal til Fossum for litt omstopping. Det skal bli ganske kjekt å få ri i den igjen, det har nemlig gått ganske mye fremover etter vi fikk den.
Jeg liker å trene, og etterhvert innser jeg mer og mer at jeg behøver ikke å være redd, sånn egentlig.
Det KAN også være GØY å ri stevner. Vi skal iallfall teste det ut i løpet av sommeren tenker jeg.

Et velkjent tema- SAL

Kah begynte å få ondt i ryggen av sin startrekk sal. Det viste seg at den var for lang og for smal. Så nå er den til salgs dersom noen er interessert.

Nå har han hatt sjekk av saltilpasser/salmaker fra Fossum og vi har konvertert til bomsal. Min rumpe liker det ikke, men enn så lenge liker Kah sin rygg det, så jeg er strålende fornøyd med det.
Det føles bra å være inne i dette "fossum-systemet", da vet jeg at de tar vare på oss dersom vi må gjøre endringer med salen, noe vi garanert må etterhvert.

 

      Den er fin, tross at den er fra Horze... haha =)

Juleshow

Tradisjonen tro var det juleshow i lysefjorden siste søndag i advent. Et meget vellykket show for både store og små:)
I kostymehoppingen var jeg indianer, for jeg har jo slik en fin "indianer-hest" ;) Utenom kostymehopping var det "dressuroppvisning", voltige, sang og julenissen som kom på besøk, for å velge noe.
Kommer litt bilder her.

1års dag

På lørdag 9 oktober har meg og Kah vært sammen i 1år.

Eg har bekymret meg ganske masse, akkurat som en mamma, men det har vært det beste året i mitt liv selv om.

Vi feirer dagen med Christine-trening. Bildet er fra en Christine-trening vi hadde før sommeren.

Nytt

Idag har Kah fått nytt utedekken. Det skal han få ha på når regnet er blitt til slaps, evt. snø.

Et likt som det her. 

Det kostet masse penger, men vi har et regndekken i samme type som iallfall matmor er veldig fornøyd med, da han har fått være ute i regnet i ganske mange timer, og likevel er hesten under like tørr som før han kom ut. Noe som faktisk ikke er så altfor vanlig i disse områdene med ekstrem nedbør...

Vi har hatt tannlege-besøk!

Haugerud har vært her igjen, vi er heldig og får ha han på besøk her hvert halvår.
Kah begynner å stabilisere seg i munnen sin, etter endel behandlinger og selvsagt at han er blitt eldre, men vi fortsetter med sjekker hvert halvår fremover for å være på den sikre siden.
Endel spisser fikk han slipt, og i tillegg fikk han ordnet- dvs. trukket ut halve den tannen som sprakk da han falt i sommer. Så nå har han altså en halv framtann.
Vi liker Haugerud, han bryr seg alltid om hvordan hestene har det, og hjelper på mange måter med mer enn bare munn-problemer.

Igang igjen!

Nå er Kah, etter uvisst antall behandlinger med kiropraktor, akupunktør og equiterapaut, godt igang igjen! Vi har vært med på trening for Christine Skodjereite og Hilde Simensen, begge treninger veldig bra, og helt akkurat passe for hesten min. Fantastisk med trenere som tar hensyn og ikke presser for hardt!

Så i det siste har Kah gått ganske ofte, men korte økter, og vi har så smått begynt å galoppere igjen. Fortsetter det med denne fysiske og for ikke å snakke om psykiske fremgangen, skal han snart få lov å begynne å leke seg litt over bommer og små hinder igjen!

Jeg må passe på at han ikke får bli for framtung, jobber masse med overganger, men har han først fått bli litt tung, så er det så lett for at han bare blir sterk i overgangene, og da får jeg ikke samme effekt av hjelpen de ellers gir meg. Heldigvis har jeg gode venner og gode hestemennesker rundt meg som ikke sier nei til å gi hjelp, så jeg får nok benytte meg av de til Christinne og Hilde kommer igjen i oktober!

Har dere sett!

Han er ganske så fin.
Fotograf er Nina Kyllevik Hald.

Equiterapaut!

Igår hadde min kjære hest fint besøk av Equiterapaut Kjersti Anette Botnevik. Hun fikk rettet opp i skjevt bekken, stive boger og litt annet rusk og rask bak i ryggen. Hun fikk tatt det meste, men det sitter litt igjen i bekkenet, så om ca 2uker skal hun komme på besøk igjen. Idag skal han få nåler, så er eg helt sikker på at han er ok til eg skal begynne å ri han igjen. Siden han falt har han bare skrittet, og jobbet helt lett i kapsunen, eg gleder meg supermasse til å få sitte på hesten min igjen!

På beite!

Før uværet kom...

En mandag i juni

hadde vi et forferdelig lyn og torden-vær.
Eg hadde allerede satt ut hestene (Kah og Garp) på beite, før været kom. Kort tid etter det verste bråket fikk eg en telefon om at det var en løs hest på veien. Eg fikk hjelp av Cathrine, og vi gikk for å hente hester...
På vei ut fra stall-innkjørselen kommer Kah tuslende mot oss... Vi får med oss hestene opp i stallen der Kah gjennomgår en grundig sjekk. Resultatet av at han var blitt skremt var som følger; Han hadde utfra hvordan det såg ut med gjeder og alt løpt rett gjennom det, og mest sannsynlig gått på trynet, da ene framtannen var knekt litt. Han hadde sår på mulen og i ansiktet og på alle bena.
Fikk opp doktor-dyregod. Hell i uhellet var at sårene på bena var "bare" skrapsår, ingen dype som gikk på sener eller hva som verre kunne vært. Så han stod med jodomslag to dager, og etter det har sårene blitt smurt med salve, nå ser det veldig bra ut med ny hud, og bare noen få skorper igjen. Så nå er han mye ute og skritter og blir jobbet litt fra bakken i skritt, før eg tør å ri på han igjen, vil først ha kiropraktor.

Nå lurer eg på om eg har fått denne hesten for å lære meg om sår og skader og sånn...

I mai

var Ellen Ofstad her. Meg og Kah var kjempe heldig, for vi fikk kurset i bursdagspresang av mamma og pappa! Tommel opp for de!
Eg fikk lære masse nytt og ble påminnet om en del gammelt. Eg koste meg! Har nå mange sånne kurs på ønskelisten=)

Bilder fra en fin dressurtrening på en fin vårdag:)

Eg gjetter at dåkker har lengtet etter dette innlegget.

Siden sist innlegg har Kah fått foten gjennom gulvet, noe som resulterte i halt hest. Men heldigvis var det ikkje seneskade men "bare" spente muskler. Denne bekymringen kunne heldigvis akkupunktur-mannen ta vekk. Så etter 3-4 dager kunne eg ri på min kjære hest som vanlig igjen:)

Så kom salen, vi digget det!

Så ble eg syk, hesten kom litt i andre rekke etter sengen min, og i denne perioden klarte han såklart å skaffe seg et sår helt nede ved kronranden slik at det lettest mulig kunne komme betennelse i det. Løsningen ble grønnsåpe og bacimycin-pudder, og så ble det bra:)

Så sank salen ned, akkurat sånn som sal-mannen sa, og salen passer ikkje lenger.
Ukult.

Så no, imens eg venter på bedre tider får han gå med pad som løfter salen opp litt. Og det går fint:)

Ellers har vi det bra, og Ellen Ofstad kommer å holder kurs hos oss om noen uker, og då skal vi være med!!

Slenger med litt bilder fra seneste dressurtrening som var for Christine Skodjereite, Kah digget hun (det var første gang vi red for hun sammen), og hun digget Kah. Seff ;)

Jo, tenk, det er faktisk ganske skummelt med snø som triller ned fjellveggen!

Eg har falt av hesten min.

Historien lyder som følger; vi var på en alldeles nydelig solskinnstur opp bakkene som var dekket av kritthvit snø. Herlig! Helt til vi kommer litt lengre opp der solen har hatt tid til å tine snøen, og snøen triller ned fjellet...Altså, for oss mennesker er dette kanskje ikkje så skummelt, men Kah- han hadde minst dødd om han gikk forbi! Så då er det best å ta en 180 graders rett rundt. Såklart falt eg av. Heldigvis var det mykt å lande, men likevel fikk eg ganske så vondt på rumpen min.
Det hele ender med at eg får leie han forbi det skumle naturfenomenet, og då gikk det betraktelig bedre:)

Nålestikk

I og med min plan om igangsetting av litt mer trening så tenkte eg ha meg en sjekk på at alt var ok. Så idag har han fått litt akkupunktur, og heldigvis fikk han disse pga litt treningsverk og litt spenthet pga glatten og ikkje fordi han har vondt i kroppen av andre mer alvorlige grunner. Sånt er jo kjekt å få en bekreftelse på. Så no er det kiropraktoren som skal få lov å gå igjennom han, og så er det slutt på latskapen ;)

Vi har hatt vinter på ordentlig!

Det er viktig å varme opp når det er -15 grader.

*SNØ*SNØ*SNØ*

Ca den fineste hesten i hele verden så klart.

Vi har fryst, men vi har kost oss selv om.