En mandag i juni

hadde vi et forferdelig lyn og torden-vær.
Eg hadde allerede satt ut hestene (Kah og Garp) på beite, før været kom. Kort tid etter det verste bråket fikk eg en telefon om at det var en løs hest på veien. Eg fikk hjelp av Cathrine, og vi gikk for å hente hester...
På vei ut fra stall-innkjørselen kommer Kah tuslende mot oss... Vi får med oss hestene opp i stallen der Kah gjennomgår en grundig sjekk. Resultatet av at han var blitt skremt var som følger; Han hadde utfra hvordan det såg ut med gjeder og alt løpt rett gjennom det, og mest sannsynlig gått på trynet, da ene framtannen var knekt litt. Han hadde sår på mulen og i ansiktet og på alle bena.
Fikk opp doktor-dyregod. Hell i uhellet var at sårene på bena var "bare" skrapsår, ingen dype som gikk på sener eller hva som verre kunne vært. Så han stod med jodomslag to dager, og etter det har sårene blitt smurt med salve, nå ser det veldig bra ut med ny hud, og bare noen få skorper igjen. Så nå er han mye ute og skritter og blir jobbet litt fra bakken i skritt, før eg tør å ri på han igjen, vil først ha kiropraktor.

Nå lurer eg på om eg har fått denne hesten for å lære meg om sår og skader og sånn...