Idag har vi hatt time for AC igjen, som var super. Det går ganske bra med ridningen for tiden, uten at vi av den grunn trener oss i hel...
Pauser er et stikkord i treningen vår. Det kan man også bla. lese om på
Elins blogg. I hennes arbeid med unghestene, forklarer hun alltid om de korte øktene, å ikke gjøre for mye på en gang osv..
Pauser for oss er både skrittepausene i økten, men også avkobling mellom øktene; at han ikke skal gå dag ut og dag inn i banen, men å komme seg ut i skogen, få litt frisk luft og dagslys...
I de fleste bøker, på de fleste kurs, og i samtale med de fleste som rir mye, blir det beskrevet og fortalt om viktigheten av skrittepauser og hvilepauser. Men setter man seg på tribunene rundt om i dette langstrakte land en ettermiddag, er det ikke mye å se til av dette.
"Glemmer" vi hesten i treningen? Har vi for dårlig tid? Blir vi så ambisiøse at skrittepausene blir bortkastet tid? Eller er det slik at mange er av den oppfatning, at når hesten ikke lenger er unghest, behøver den ikke bli kvitt avfallstoffene i musklene, eller trenger en liten pause for videre motivasjon i treningen?
Jeg er iallefall overbevist om at hesten holder seg både sunnere OG lykkeligere om den får de pausene den trenger. Hvis svaret på spørsmålene over er "ja", er jeg glad at jeg "bare" rir for gledens skyld.
