Nå i disse dager går jeg trener 1-kurs. Det er utrolig lærerikt og spennende, men så blir det ikke heller tid for mye blogging mellom oppgave-besvaring. På kurset har vi vært igjennom den generelle delen, dressuren og feltritt med veldig erfarne og flinke forelesere, bla. Hilde Simensen og Christine Skodjereite som hadde dressuren, Hans Bauer og Kirsten Arnesen som hadde feltritt og Anne Grete Lieng og Marte Lyng som hadde den generelle delen.
I disse dager sitter jeg å jobber med dressur-oppgaven "Hva er ridefølelse?" og i tillegg jobber jeg med en øktplan for en dressurtrening og en øktplan for feltritt-trening.
I helgen er det iallefall trening for Hilde Simensen igjen, og det skal bli veldig kjekt!
lørdag 17. september 2011
søndag 4. september 2011
Herfra til Fossum
Resultatet etter røntgen ble at trening ble den beste behandling (phu), men bekreftet kissing spines-mistanken (damn).
Trening skal til stor del bestå av bomarbeid (IKKE hopping), klatring og ridning på bøyde spor med masse overganger.
Dette krevde en ny sal, å klatre i dressursal er noe jeg ikke akkurat vil kalle en succè... Etter mye sending av saler frem og tilbake uten egentlig å bli helt fornøyd, reiste vi over fjellet til staden i øst, og hjem kom vi med en kombinertsal. Tiden vil vise, men trener sier jeg skal tenke positivt (selv om det er sååå mye finere med dressursal)
Min hest er en konge på transport, står helt i ro og stresser ikke. Men etter en så lang tur var han sliten og trøtt, det var også jeg, så første ride-tur i ny sal vil skje først senere idag.
Tusen mange takker til familien Kraavik som gjorde dette mulig for meg ved å stille opp med både transport og som sjåfør og som støttekontakt;)
Trening skal til stor del bestå av bomarbeid (IKKE hopping), klatring og ridning på bøyde spor med masse overganger.
Dette krevde en ny sal, å klatre i dressursal er noe jeg ikke akkurat vil kalle en succè... Etter mye sending av saler frem og tilbake uten egentlig å bli helt fornøyd, reiste vi over fjellet til staden i øst, og hjem kom vi med en kombinertsal. Tiden vil vise, men trener sier jeg skal tenke positivt (selv om det er sååå mye finere med dressursal)
Min hest er en konge på transport, står helt i ro og stresser ikke. Men etter en så lang tur var han sliten og trøtt, det var også jeg, så første ride-tur i ny sal vil skje først senere idag.
Tusen mange takker til familien Kraavik som gjorde dette mulig for meg ved å stille opp med både transport og som sjåfør og som støttekontakt;)
Abonner på:
Innlegg (Atom)